Gaskajiehkicohkka

The upper part of Gaskajiekicohkka´s North West ridge.
Climbed by Geir Jenssen and Are Mellem, 31. July 1982.

A short route description: Start from Furuflaten and follow Lyngsdalen for 5-6 km up to Dalbotn where you will find a nice camping ground.
From Dalbotn proceed up to the Vestbreen glacier. Keep to the right to avoid deep crevasses. Follow the glacier up to Tobreskardet,
a notch between Gaskajiekicohkka and Point 1370.
The North West ridge starts from Tobreskardet. Very loose rocks! Grade II - IV.
The easiest descent is to follow the West face down to the Sydbreen glacier. Follow the edge of the glacier down to Dalbotn.

Crossing a river in Lyngsdalen.

From the diary (in Norwegian): "Våkna til sol og fint vær for første gang på flere uker. Vasset over elva som kommer ned fra Vestbreen
uten å bli våte takket være noen lange trestokker."

Vestbreen as seen from Jiehkkeskohppi.

"Fortsatte opp ura mot Vestbreen. Skiftet til stegjern og ruslet rolig opp brefallet mot høyre."

Are Mellem on Vestbreen.

"Det var enkel brevandring helt til vi bestemte oss for å klatre rett opp et litt brattere parti med is.
Etter dette kom vi inn i et sprekkområde som bare ga oss større og større problemer."

"Tauet måtte på. Klatret bratt opp en 7-8 meter høy isvegg i håp om at dette sprekkområdet kanskje nå ville ta slutt,
men i stedet traff vi på en ny kjempesprekk. Kom oss over denne ved å klatre opp en bratt iskamin mens det raste
i dypet under oss. Oppe av kaminen kom vi oss rett og slett ikke videre p.g.a. en ny kjempesprekk. Måtte
balansere mellom to kjempesprekker ut mot høyre hvor vi visste at terrenget var lettere. Skummelt med bare to
isskruer. Etter en del sjansespill kom vi til et punkt hvor disse to sprekkene tilfeldigvis møttes, og vi kom oss inn på nesten
sprekkfritt område. Tips: hold til høyre i brefallet!"

A view towards Vestbreen from Tobreskardet.

"Vi tenkte litt på å gå innover Vestbreen og klatre brefallet opp mot Kveita og Jiehkkevárri, men dette virket nå som en
uendelig lang tur, derfor bestemte vi oss for å klatre opp til Tobreskardet som ligger mellom Gaskajiehkicohkka og Kveita.
Brukte tau hele veien p.g.a. dystre snøbruer. Ca. 50 grader bratt mot slutten. Fra Tobreskardet tenkte vi å "svippe" oppom
Gaskajiehkicohkka ved å klatre nordvesteggen. Derfor la vi igjen alt isutstyret og sekken til Are..."

The upper part of Gaskajiekicohkka´s North West ridge.

"Det virket ikke så langt til toppen, men det var bratt og enormt løst fjell. Klatret med løpende mellomforankringer.
Da vi kom opp på det som vi trodde var toppen, fikk vi se hvor langt det var igjen, og hvor vanskelig det så ut til å være.
Vi var altså bare på fortoppen. Det var litt gi-opp snakk, men vi fortsatte allikevel. Mange ganger måtte vi ned i vestveggen
da eggen ble for bratt og løs på enkelte steder. Vi klatra for det meste uten å ta standplasser. La bare inn enkelte
forankringer i "ura". Klatringa varierte vel fra II til IV."

Kveita (1751) as seen from the summit.

"Stod på toppen i nitiden på kvelden. Fant en rusten sardinboks fra gamle dager.
Sola var i ferd med å forsvinne bak Kveita."

Jiehkkevárri (1834) as seen from the summit.

"Etter et lite måltid bestemte vi oss for å returnere ned vestveggen. Kom oss forholdsvis greit ned.
Akte på snø mesteparten av veien, men måtte sikre ned ei bratt ur på slutten. Kjedelig å måtte klatre
opp til Tobreskardet igjen for å hente resten av utstyret. Akte så ned mot Sydbreen og fulgte kanten av den
helt ned til Dalbotn. Mye steinur! Etter 13 timer stod vi ved teltet.
Neste dag måtte vi løpe som fan for å rekke bussen som gikk fra Lyngseidet kl. 15. Brukte 65 min.,
og kom 3 min. før bussen ankom Furuflaten. Pust!